kristinejohnsen2 -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Limitless

Hei! Det blir ikke så ofte dere hører fra meg, og når dere gjør det så er det som oftest for å reklamere for noe, dette er intet unntak. Jeg er så heldig og være med i et fantastisk lovsangsteam bestående av 5 musikere. Vi spiller primært lovsang, og har til nå hatt oppdrag for det meste i Lyngdal området, men også tatt turen til Telemark et par ganger. Forrige år reiste vi sammen som Roadservice, og har nå bestemt oss for å fortsette der vi slapp. Vi er så heldige å ha bli spurt om å spille på diverse arenaer som Skjærgårds Vinter, og det gleder vi oss veldig til! 

Er du interessert i å følge med på hva vi driver med for tiden, så kan du følge oss på: 

Instagram: Worshiplimitless 

Face: https://www.facebook.com/worshipLimitless/?ref=hl



  • De små gleder

    Når man begynner hvert innlegg med "Nå er det lenge siden" så forstår du at du i bunn og grunn ikke har den gleden av og kalle deg seg selv for blogger lenger. Jeg derimot vet ikke om det er positivt eller negativt. De siste årene har bloggen sklidd gradvis ut, med noen få SURPRISE-innlegg i ny og ne. Husker at det var en periode jeg faktisk skrev 2-3 innlegg HVER DAG, yes I had no life. I håp om å bli den neste Andrea Badendyck så stilte jeg meg foran kameraet og håpet på det beste. Bloggen har blitt erstattet med andre medier som for eksempel: Instagram. Har du den fryktinngytende gleden av å si det samme?

    Min hverdag nå og da, er to helt ulike verdener. Begge bra på hver sin måte, men jeg må ærlig innrømme at jeg foretrekker denne bedre, å være tenåring kan være noe dritt, for å si det mildt. Kan faktisk ikke tro at jeg er student, i så lang tid har det virket veldig diffust for meg, jeg er tross alt ikke SÅ gammel; men jo det er jeg. AND I GOTTA ADMIT, I CINDA LIKE IT, A LITTLE BIT. Jeg er veldig spent på hva denne perioden i livet vil bringe, det blir spennende. MEN, jeg er kanskje student, men dårlig mat det skal jeg faktisk ikke tillate meg. Det er de små gleder i hverdagen som gjelder, i mitt tilfelle blir de små gledene fort, mat. Det høres nesten litt trist ut, men come on, jeg vet dere er enig. 



    see ya - Kristine

  • Trenger du en akustisk duo?

    Som jeg har fortalt tidligere så har jeg reist på turne for skjærgårds Music & Mission. Det har vært et utfordrende, men fantastisk år! Nå som ting har begynt å roe seg litt igjen, er både Simon og jeg klare for nye oppdrag. Vi kommer til å fortsette å spille sammen, og det er jeg veldig glad for. 

    Trenger du en akustisk duo til å spille i ditt bryllup, hageparty, barnedåp etc. Så stiller vi gjerne opp!

    Ta kontakt her, eller send oss en mail på Krjo95@gmail.com




    Er du interessert i å følge litt ekstra godt med på hvor veien går videre, kan du følge artist siden min.

    https://www.facebook.com/kristinejohnsenofficial?ref=hl

  • Livet på turné

    Jeg føler meg så utrolig velsignet. Dette året har jeg reist rundt i Norges kriker og kroker og fått lov til å gjøre det jeg elsker aller mest, nemlig synge. Det har vært et utfordrende, men fantastisk år. Jeg har møtt inspirerende mennesker og sett utrolig mye av Norge. Noen mennesker velger å dra utenlands for å oppleve kulturforskjeller, men tro det eller ei så trenger man ikke reise så langt for å oppleve nettopp dette, forskjellene er nok ikke drastiske, men de fins. Vi har besøkt mange små plasser rundt i distriktene og virkelig fått opplevd Norges skjulte skatter. I løpet av dette året har vi spilt og hatt undervisning for over 10 000 mennesker. Det har vært en fantastisk reise og jeg er så takknemlig for alt jeg har fått oppleve, jeg har utviklet meg som person, musiker og artist. Jeg mener og tror at jeg også har oppnådd en større forståelse av livet og det å være en selvstendig ung voksen. Det er merkelig hvordan man utvikler seg i løpet av et slikt år, man bor tett i tett med 6 andre mennesker som også er dine kolleger og venner, det er virkelig da man får se de beste og verste sidene av seg selv. Etter dette året så har jeg funnet ut at musikk virkelig er min lidenskap, jeg hadde ikke klart å leve uten, og nå har jeg ikke tvil lenger på hva jeg ønsker, og det er nemlig å leve av musikken.

     











    Er du interessert i å følge litt ekstra godt med på hva vi holder på med så kan du følge oss på Instagram eller facebook. 

    Instagram: 

    Roadservice1415 

    Kr1st1ne95 

    Facebook: 

    https://www.facebook.com/roadservice1415?fref=ts

    Artist siden min: 

    https://www.facebook.com/kristinejohnsenofficial?fref=ts

  • Blomster barn





    - Hva syntes du om bildene?

    see ya - Kristine

  • I buy myself flowers

    Denne dagen har gått til avslapping og lekser i bøtter og spann. Denne uken er ekstremt hektisk, og jeg kjente trangen etter å belønne meg selv med noe for å holde motivasjonen oppe. Jeg har, tro det eller ei blitt veldig glad i blomster. Ikke i den forstand at jeg liker å få blomster, nei tvert imot; jeg liker å kjøpe dem til meg selv! Det er muligens litt sært? Hver gang jeg kommer inn i leiligheten å jeg ser syntes av blomstene mine så får jeg en slags fred over meg. Jeg vet ikke om det muligens er noe psykisk galt med meg eller om jeg har blitt ekstremt bløt? Muligens, så tror jeg at tanken på å være et selvstendig individ som kan innfri lykke helt  på egenhånd gjør meg glad. Tanken på at jeg ikke trenger noen andre mennesker for å oppnå lykke står veldig sentralt hos meg akkurat nå, på en måte tror jeg at blomstene muligens kan representere akkurat det. Jeg er stolt over meg selv, jeg vil belønne meg selv med noen fine blomster! Noen som kjenner seg igjen i tankegangen? 



    See ya - Kristine

  • Thank you

    Hei, først og fremst må jeg bare si tusen takk til alle dere som har tatt turen inn på bloggen min de siste dagene! Utrolig gøy å se at så mange mennesker har tatt seg tid til det. På lørdag så hadde jeg hele 258 lesere, wow sier jeg bare, det er dobbelt opp i forhold til hva jeg pleier å få når jeg publiserer et innlegg. Så det syntes jeg var veldig stas, kanskje jeg skal vurdere å blogge fast?

    Igår så hadde jeg og min gode venninne Chanel en liten photoshoot. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at hun skulle være motivet, men det endte visst opp med like mange bilder av meg selv. Så ved mindre du har lyst til å se 9 bilder av bare meg, så foreslår jeg at du titter innom bloggen min; aldri.





    - Syntes du jeg burde begynne å blogge fast?

    See ya - Kristine

  • Russe dilemma

    Nå har jeg endelig fått fikset litt på dressen min! De siste ukene har jeg ikke følt meg komfortabel i den og det resulterte i  at jeg har gått minimalt med den. Nå derimot skal jeg prøve å bruke den så ofte som mulig. Jeg er fortsatt ikke helt fornøyd med den, men hvem er vel det? Russetøy er nok ikke det mest flatterende plagget man kan gå med. Jeg syntes det er ganske morsomt, fordi i utgangspunktet så ville man tenkt at det var deilig å bare ta på seg dressen om morgenen. Det er det altså ikke, det er så mange faktorer som spiller inn; skal jeg ha dressen oppe idag? Kanskje jeg skal gå med den knyttet rundt livet? Da må jeg finne en fin genser, nei kanskje t-skjorte? Passer denne jakken til dressen? Kommer jeg til å fryse hvis jeg ikke tar jakke på? Åh, dette så ikke bra ut, da får jeg bare fikse håret litt ekstra idag. Ser det rart ut med krøller til russedressen? Ups, der var jeg for sent til skolen. 

    Jeg tok meg en liten photoshoot igår for å vise dere dressen min etter forvandlingen! Jeg har sydd inn et strikk i livet, fikset på kragen og fått på flere strykebokstaver. Under photoshooten så syntes jeg at å bøye meg frem foran kameraet var en veldig god idé. Så her er altså noen bilder av meg i verdens kleineste posering, enjoy. 





    - Hva syntes dere?

    See ya - Kristine

  • Mango, Pinapple and Coffe

    Idag hadde vi Mip-heldags på skolen, kan ikke beskrive hvor overlykkelig jeg er for at den er gjennomført. Tror aldri jeg har gjort det så bra på en heldags i Mip før, så jeg er relativt fornøyd med innsatsen min. I morgen så reiser jeg til Kragerø med Credorussen. For dere som ikke vet hva som skjer i Kragerø så er det altså kristen russen sitt landstreff. En liten fun fact er at Kristenrussen i Norge kaller seg selv for "Krussen" det er bare oss sørlendinger som kaller oss for "Credo". 

    Jeg skal vurdere å legge ut bilder av meg selv i Russedressen, men det får vi se på. Jeg angrer noe kolossalt på at jeg valgte russedress istedenfor bukse. For det første så utvider dressen seg noe helt vilt, og er ikke meget flatterende på meg. Et tips til alle dere soon too be russ; tenk nøye gjennom valget deres! Det er utrolig kjedelig å gå rundt i tøy man ikke føler seg komfortabel med. Når jeg kom hjem fra skolen så måtte jeg unne meg selv noe godt, og hva er vel ikke bedre enn Mango, Ananas og Espresso?



    Jeg elsker måten Mangoen ser ut på, elsker kombinasjonen av rødt, grønt, gul og oransje! 

    - Hva syntes du om bildene?

    See ya - Kristine

     

  • Confident boost

    Jeg har alltid vært veldig glad i å ta bilder. For noen dager siden hørte jeg om en Facebook gruppe under navnet "Unge fotografer Norge (13-25 år). Denne gruppen har veldig lav terskel; det er ikke skummelt å publisere et bilde. Jeg har alltid brydd meg om hva andre tenker, og til tross for hva jeg liker å mene, så er jeg avhengig av bekreftelse. Når det kommer til hobby områder, så kan jeg være både selvsikker og ytterst usikker.

    Når det gjelder fotografi, så er jeg; ytterst usikker. Til tross for alle mine hemninger, så valgte jeg til slutt å publisere et bilde igår. Jeg fikk ganske grei respons på det, så jeg valgte å legge ut enda et bilde idag. Til nå så har bildet fått nærmere 900 likes på 4 timer! Ikke at dette er helt sykt, men det føles deilig. Så jeg har altså fått en liten boost idag! Så jeg tenkte: Hvorfor kan jeg ikke ta bilder av dagens innkjøp! Så det gjorde jeg altså, her er dagens gaver til meg selv. 

    Jeg gleder meg så til blomstene spirer, de kommer til å bli helt nydelige!

    - Hva syntes du om innkjøpene mine?

    - Er du avhengig av bekreftelse? 

    See ya - Kristine

  • En merkverdig opplevelse

    Vi mener at alle mennesker er verdt like mye. Vi sier mye, og mener mye, men handlingene våre tilsier noe annet. Igår hadde jeg en ubehagelig opplevelse. Jeg var i byen i kr.sand  rundt 1-2 tiden. Det var kanskje en opplevelse de fleste ville glemt eller ikke brydd seg om, men jeg klarer ikke legge den fra meg. Det var en liten ting, ja en bitteliten handling. En handling som gjorde meg trist, ja jeg kjente det lang inn i beinmargen.

    Et blikk, som sa tusen ord. 

    Jeg stod med b-city og pratet med noen folk, så kommer det bort en tigger, en rumensk tigger. Fordi jeg har vært i Romania, så kan jeg føre en samtale på kanskje 1 minutt og tenkte at nå kunne jeg friske opp språket litt. Jeg spurte denne rumenske kvinnen om hvordan hun hadde det. Hun svarte meg, og jeg spurte henne noen spørsmål til. Hun ville ha penger, det forstod vi alle, og ja hun var nesten litt innpåsliten, hun gidde seg ikke med det første. Når vi stod og pratet med denne kvinnen, så kommer det bort en tilfeldig fyr som tok tak i henne, og dro henne vekk, ja han dyttet henne. Da kjente jeg hjertet mitt knustne, et sjokk, et blikk, en handling. Jeg ble målløs, måten denne fyren gjorde dette på var utrolig nedverdigende. Det var akkurat som hun var en plagsom flue, som bare kunne knipses vekk. Hun betydde ingenting, hun var ingenting, hun var bare plagsom og i veien. Når jeg så på denne handlingen, så følte jeg meg så hjelpesløs. Hva kunne jeg gjort for at denne kvinnen ikke hadde blitt behandlet slik? Er vi så foraktelige? Hvor  har det blitt av menneskeverden vår? Er ikke denne rumenske kvinnen like mye verdt som både meg og deg? Ja, det er hvertfall det vi liker å mene.

    En mening strekker kun så så langt, det er handlingene våre som definerer oss i øyeblikket. Hvis denne kvinnen ikke hadde vært en Rumensk tigger, men en venninne av deg. Så tror jeg rekasjonene hadde vært helt annerledes. Vi ville stått opp for denne venninnen, hvorfor skulle hun fortjent og blitt behandlet på en slik måte? Hun er spesiell, og god, og ingen får lov til å fortelle henne noe annet! Burde vi ikke ha en slik innstilling til alle mennesker, uansett farge, etnisk bakgrunn eller stilling i samfunnet. 

    Jeg merker jeg har vært litt naiv, jeg trodde ikke at vi var så blinde. Nå skal jeg ikke si at alle er slik, for det er definitivt ikke sant, men jeg tror at vi alle kan ta oss selv i og tenke litt nerderdigende om andre. I bunn og grunn så er ikke vi og denne kvinnen så forskjellige. Vi er begge mennesker, det som utgjør forskjellen er hvor vi kommer fra, og hvilke goder vi har fått i livet. Hun er et menneske, jeg er et menneske. 

    Etter denne lille opplevelsen, så ønsker jeg og tror at jeg ville håndtert situasjonen annerledes, men hvis jeg skal være helt ærlig så vet jeg ikke om jeg hadde fått det til. 

    Hva sier ikke det om meg? 



    Bilde er fra tv2.no

    Jeg håper jeg har klart og formulert meg riktig her, og at jeg ikke blir misforstått, men jeg tror dere forstår hva jeg vil frem til. 

     

     

  • Et barn, en skjebne

    Husker dere den tiden hvor det verste som kunne skje deg var at du ikke fikk lov til å se på barne-tv før du måtte hoppe i loppekassa. Den tiden husker jeg, det var en tid uten bekymring. Jeg har vokst opp i et hjem hvor jeg alltid har blitt fortalt hvor spesiell og god jeg er. For meg så fantes det ingen begrensninger, min hverdag var enkel og god. Jeg hadde en fredfull og god barndom, jeg bekymret meg ikke for penger, for det hadde vi. Jeg var ikke redd for at noen i min familie skulle skade meg, for ingen gjorde det. Jeg var ikke redd for morgendagen. For meg, så var det å være trygg en selvfølge. Ikke alle barn i verden har det slik som jeg hadde det. Man kan si at det er urettferdig, hvorfor er det ikke slik at alle barn våkner opp i sengen på morgenen med et smil rundt munnen? Hvorfor våkner noen barn opp på fortauet, ingen seng, ingen familie, ingen trygghet. 

    Jeg har vært i Romania 3 hele ganger. Jeg har møtt barn med så stor kjærlighet til verden, selv om de har blir slått, voldtatt og mishandlet. Det er ikke rettferdig at det er slik, det kan vi fastslå. Hva skal man gjøre med det? Hva kan vel en som meg og deg gjøre? I dag vil jeg fortelle en historie om en gutt jeg ble kjent med i Romania. 

    Første gangen jeg var i Romania så brukte vi mye tid på et hope senter. Der fikk jeg et spesielt bånd med en gutt som heter Erol. Denne gutten var rundt 4-6 når vi var der første gangen. Hver gang jeg så denne gutten og han så meg, så var det ingen tvil om jeg skulle leke med han, kose med han, eller holde han. Til tross for at han luktet tiss, så var det en selvfølge at jeg skulle bruke tid med ham. Dere vet den følelsen dere får når dere ser noe så dyrebart og vakkert, alt dere ønsker er bare at den tingen ikke skal bli ødelagt. Slik følte jeg det med Erol. Jeg tror at Gud la i meg en spesiell kjærlighet til akkurat denne gutten. Han var så skjønn, kysset meg på hånden, og kalte meg mamma. Når vi reiste hjem fra Romania så forsvant gradvis minnene fra Romania, i ny og ned dukket dem opp igjen og det var fint. Jeg lot meg selv glemme noe så godt og fantastisk. Det endte opp med at jeg ikke meldte meg på neste tur til Romania. Et av de dummeste valgene jeg kunne ha gjort.

    Et år etterpå så reiste teamet tilbake til Romania, uten meg. Jeg, egoistisk som jeg var tenkte ikke så mye over det. Når teamet kom tilbake til Norge så kom en av lederne til meg og fortalte meg at en av guttene hadde løpt rundt å spurt etter meg. Det var en følelse som ikke kunne beskrives, hjerte mitt knuste. Jeg følte meg så dårlig, hvordan kunne jeg ha vært så dum. Det første jeg gjorde var og melde meg på neste tur, som heldigvis for meg bare var 2 måneder til. Da reiste jeg ned med en litt eldre gruppe. Jeg gledet meg sånn til å se Erol igjen. Tenk at han faktisk husket meg, et helt år etter jeg hadde vært der. Jeg møtte Erol igjen og det var helt fantastisk. Slik som forrige tur, så var det noe spesielt med han. Når jeg reiste hjem til Norge igjen så kunne jeg ikke tenke på noe annet enn å reise ned igjen. 

    9 måneder senere, 1. juli denne sommeren, så reiste vi ned igjen. Vi kom på hope senteret, møtte alle barnene utenom en gutt. Den gutten var min Erol, han var der ikke. Jeg tenkte først at han bare var i landsbyen og ikke var klar over at vi var der. Den ene dagen gikk vi gjennom landsbyen, jeg hadde et ekstra øye åpent i tilfelle vi kom til å møte ham. Jeg spurte en av arbeiderne på hope senteret om de visste hvor han var. 2 uker tidligere hadde han blitt hentet av sin mor. Han hadde bodd hos bestefaren sin i landsbyen, bestefaren mishandlet Erol. Grunnen til at han bodde hos bestefaren sin var fordi moren levde som prostituert i Italia, og der var det selvfølgelig ikke noe greit å ha med seg en liten gutt hengende rundt knærne. 2 uker før vi kom hadde moren kommet og hentet Erol og tatt han med til Italia. Jeg ble fortalt at hun mest sannsynligvis hentet ham av skyldfølelse, ikke kjærlighet. Ble også fortalt at det ikke var sikkert at han noen gang kom til å komme tilbake til Romania. 

    De barnene som bor i denne landsbyen får alle tilbud om å komme til hope senteret på dagtid. Der blir de undervist, de får mat, kjærlighet og de blir fortalt hvor spesielle og gode de er. Menneskene som bor i denne slummen lever i en ond sirkel, ytterst få kommer seg ut av fattigdommen. Mange tyr til prostitusjon, de bruker pengene sine på alkohol. De gir alkohol til barnene, de blir slått og sett ned på. På dette hope senteret så får de nye tanker, nye ideer, ting de aldri har hørt om. De får muligheten til å møte Jesus, og gjennom ham vil livene deres bli forandret. De sårene som mange av ungene har fått blir gradvis bedre og bedre. Hope senteret er med å forandre skjebnene til disse ungene. 

    Det som knuste meg mest med at Erol ikke var der lenger, var at han mest sannsynlig kommer til å glemme alt han har opplevd på dette hope senteret. Hans sjanse ut av denne sirkelen ble tatt fra ham. Likevel så finns det håp for ham, han kjenner Jesus. På en måte var det godt at han kom seg vekk fra landsbyen, han kom seg vekk fra bestefaren, men hvem vet hvordan tilstanden er hos moren i Italia. Det kan være verre, og det kan være bedre.

    Derfor spør jeg dere, vil dere be for Erol?

     

    Hvis du vil være med å støtte prosjektet som vi holder på med i Romania så kan du gå inn på denne linken for og finne ut av mer. 

    http://www.make-a-change.no/enkelt-a-hjelpe/



     


     

  • Sang video

    - hva syntes du? 

    See ya - kristine

  • Hvilken låt vil dere jeg skal spille inn?

    Hei, det har da ikke blitt så mye av denne "sang bloggen", men det kommer nok en video snart. Jeg trenger egentlig bare litt tips, hvilken låt vil dere høre meg synge? Akkurat nå så kommer jeg ikke på så spesielt mange låter jeg kunne tenkt meg å lage cover av, så jeg trenger virkelig hjelp! 




    See ya - Kristine



  • Da er det offisielt! Sang blogg = JA!

    Da er det offisielt, jeg har bestemt meg for å begynne og blogge igjen, Denne gangen kommer det til å være en litt annen vri på bloggen, jeg skal nemlig ha en såkalt "sangblogg". Hvor jeg da publiserer ulike sangvideoer ettersom hva dere ønsker å høre. Innenfor sangfronten så har det skjedd ganske lite for meg i det siste. Den eneste måten å forandre på det er og gjøre noe med det. Jeg kan jo ikke få noen sangoppdrag vist ingen vet at jeg synger? Så da tenkte jeg at jeg kunne prøve å vise meg litt frem her på bloggen. 

    Så slik kommer det (forhåpentligvis)til og ta for seg: Hver uke publiserer jeg en sang video. Jeg kommer til å skrive om hva jeg gjør innenfor sangoppdrag og litt generelt hva jeg gjør for å prøve og nå toppen. Forhåpentligvis syntes dere ikke jeg er selvgod drittunge, men at jeg er en jente som har en stor drøm! Jeg har kommet til det punktet at jeg har lært at jeg må legge fra meg all usikkerhet ovenfor sang, og heller kjøre på. Det er bedre og ikke lykkes, enn å se tilbake på livet og tenke "hva om". Så forhåpentligvis så skal jeg klare å være så frimodig som jeg ønsker, og forhåpentligvis så får  jeg litt positive tilbakemeldinger på at dette er noe som kan være interessant og prøve ut?

    Hva tenker dere om dette?



    See ya - Kristine


  • Gud er god, Gud er mektig!

    Noen ganger så klarer jeg ikke tenke på noe annet enn Jesus. Jeg føler generelt livet mitt handler om Jesus, han er en så stor del av meg. Jeg blir så glad, vil bare dele den gleden han gir meg! (Alt makter jeg i Ham som gjøre meg sterk). For et helt fantastisk liv man får når man lever med Jesus. Selv om man er Kristen, så betyr det såklart ikke at man ikke gjør feil. Jeg synder, alle synder! Men, det er da det er så deilig å vite at Gud tilgir, han elsker oss. Det er en grunn til at Jesus døde på korset, jo nemlig for å redde meg og deg som ikke er perfekte. Jesus døde på korset for oss, er ikke det stort? At han elsker oss så høyt at han døde for oss, for meg og for deg! Mange vil kanskje tenke "Ja, men jeg er en av millioner". Vet du hva? Han ville gjort akkurat det samme vist det bare var deg det handlet om. Så høyt elsker han deg. Det å kunne legge byrdene dine på Jesus er helt fantastisk, vet ikke hvordan ordene mine skal klare å beskrive hvordan det føles. Jeg blir sulten på mer, jeg vil ha et større Kristen liv! Jeg vil gjøre gjerninger for han hver dag, men likevel så velger jeg å snu ryggen min i situasjoner som Jesus har lagt frem for meg. Tror ganske mange Kristne gjør det, men han gir meg styrke og mot, han gjør meg frimodig å dermed vil jeg handle!

    Ja, jeg skal, jeg vil, for Gud er god, Gud er mektig! 

    JESUS♥

     

  • Redigert vs Uredigert

    Redigert:



    Uredigert:



    - hvilket bilde likte du best? Redigert eller uredigert?

    see ya - kristine

  • Bildedryss







    Litt random bilder.

    - hva syntes du?

    see ya - kristine

  • I Gud finnes det ingen begrensninger!

    I det siste har det blitt lite blogging, men bloggen er egentlig ikke så viktig for meg. Husker perioder i livet mitt der alt dreide seg om å "blogge". Var vel mer en fin måte å få tilbakemeldinger på, det å føle seg ettertrukted. Kan jo si at det ble en del lesere etter vert, but with greatness there will always be sadness. Det kom til det punktet at jeg ikke taklet det lenger på grunn av stygge kommentarer. At folk begynte å vri å vrenge på ordene mine, de fikk det til å høres helt feil ut.. Nei, det var en veldig vanskelig periode i livet mitt. Idag er jeg så takknemlig for at jeg har kommet meg forbi den fasen der alt dreier seg om oppmerksomhet og det å være akseptert i et hardt ungdoms miljø, men selv om du er akseptert så skal du også være anderledes. Husker gleden og sorgen jeg fikk fra å blogge, har fått kommentarer på kroppen min " er ikke du litt for tykk for å kle deg slik" også fått kommentarer på at jeg er kristen. " Meningene dine er verdiløse, du er så sykt hyper kristen". osv osv. Vanskelig har det vert, å den perioden i livet mitt gjorde at jeg ble mer usikker på hvem jeg var, jeg begynte å vike vekk fra Kristendommen etter den perioden i livet mitt. Etter det var jeg på en lang stid der jeg mer eller mindre var ganske fortapt. Følte meg veldig usikker, dårlig, ikke god nok, dårlig forbilde og jeg holdt på med veldig mange negative ting. Ting som dro meg mer å mer ned i grusen.. Av en eller annen grunn klarte jeg ikke å komme meg tilbake, husker jeg bedde hver kveld, men klarte aldri å innrømme helt feilene mine. Etter en god tid begynte jeg å kjenne savnet komme frem, jeg ble mer å mer deprimert jo lenger vekk jeg kom fra Gud. Nei jeg hatet meg selv, mislikte den personen jeg hadde blitt. Alt jeg ville var å komme tilbake! 

    Siden jeg har vokst opp i en kristen familie, så var denne andre siden av meg et veldig nytt teritorium for meg. Det var spennede og anderledes, jeg følte meg fri. Ja, men det varte ikke lenge. Etter vert så ble det mer som en vond ring som bestod av 360 grader. Du kunne ikke snu deg, for da kom du bare til samme miljøet, samme fælighetene. Etter over et år klarte jeg å innse at det måtte stoppe, livet mitt bestod av så mye negativt. Hele holdningen min hadde forandrett seg, jeg var ulykkelig, følte en tomhet i meg. Som jeg alltid prøvde å fylle med noe, det jeg ikke forstod i begynnelsen var at det hullet jeg gikk rundt å følte på hadde en gang vert  fult. Jeg prøvde å tenke hva manglett jeg ? Sent men sikkert klarte jeg å kjenne mer å mer kontakt med gud, følte han ropte på meg. At jeg måtte komme tilbake til han, hadde denne følelsen av at noe dro i meg. På den tid visste jeg ikke om det var jeg som innbilte meg noe, eller om dette var gud som prøvde å kontakte meg. Jeg hadde veldig blandede føleser, er jeg tøff nok til å si til folk at dette ikke er det livet jeg vil leve? Er jeg sterk nok til å fremstille meg selv om Kristen og stolt av det! Nei det var kjempe skummelt, alt jeg ville var bare å kjenne gud igjen. Jeg stod på et veiskilde! Idag kan jeg si at jeg tok rett valg, vel jeg måtte jo nesten gjøre det. Når Gud selv drar i deg, å du kjenner det likegodt som om du hadde et tau rundt deg. Nei hvem kan vel si nei til noe så fantastisk som å bli kjent med Gud! Leve et liv for han, være en kristen å bli så velsignet. Etter jeg sluttet med disse tingene å bestemte meg for at , "nå var det nok!" Så har jeg vert utrolig glad, humøret mitt har snudd seg , jeg har blitt den glade , positive Kristine igjen! Å, som jeg har savnet livet med Gud. Uten han føltes livet mitt så smått og menigsløst, men med han så føler jeg meg sterkere enn en bulldoser. Jeg føler jeg kan flytte fjell, i ham finnes det ingen begrensninger. 

    Vet at det sikkert kommer til å bli litt stygge kommentarer på dette innlegget, men vist noen vil oppleve det som jeg har. Eller bare vil snakke om kristen dommen, vist du kjenner du er litt nyskjerrig på hva dette med gud er ? Hvem han er? Så må du ikke være redd for å ta kontakt med meg. Føler du en tomhet i hjertet? Føler du noen drar i deg, forteller deg at du må forandre livet ditt. Jo , hvem andre kan det vel være? Gud elsker deg så høyt at han gav sin sønn, for at hver av dem som tror på ham ikke skal gå fortapt , men ha evig liv.  At hans sønn gikk på korset å døde for at alle våre synder skal bli tilgitt. Tenke at det finnes noen som elsker oss så høyt at han gjorde det! 



    Matt 6,25-34

    25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt 

    enn de?27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke,29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere ? dere lite troende!31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ?Hva skal vi spise?? eller: ?Hva skal vi drikke?? eller: ?Hva skal vi kle oss med??32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette.33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.


    Jeg har bestemt meg for å ha åpent kommentar felt her, men håper ikke på å få veldig mange stygge kommentarer. 

    see ya - kristine

  • Bilder av Hybelen min

    Siden jeg har fått en del spørsmål om hvordan hybelen min ser ut, så tenkte jeg at det kanskje var på tide å gi dere en liten titt. Disse bildene ble tatt forrige uke, nå har jeg fått opp litt flere bilder osv. 









    Litt gammeldags, men selv er jeg fornøyd :)!

    - hva syntes du?

    see ya - kristine

  • Take chances, fall in love, be yourself

    Idag har jeg øvelseskjørt med Pappa, begynner å merke fremgang nå! Dere vet den følelsen når man har lyst til å gi opp, for man er så dårlig? Altså det er en undervurdering av hvordan jeg har følt det. Eheh, neida! Personlig syntes jeg faktisk jeg klarer meg helt fint, litt kenguru hopp her å der, men hva kan man vel forvente? Så lenge man ser fremover så går ting som regel veldig fint, gjelder å ikke gi opp. I dag hadde jeg min siste privat musikk teori time i sommer, litt trist egentlig. Skulle ønske jeg fikk sugd til meg enda mer undervisning, er ikke no god følelse å ikke være klar for et enda vanskeligere år med musikk teori. De neste dagene bærer det ut på jobb, så nå skal det tjenes litt peng! Er alltid godt å komme seg litt i arbeid, vertfall når man ikke har noe bedre å gjøre. Idag er det 6 dager igjen, så er jeg på alvor en flittig musikk student igjen! Flytter på Tirsdag, så satser på litt pakking før den tid. (Forhåpentligvis)

    - har du mange planer fremover?

    - skal du flytte / har du flyttet hjemmenifra?

    see ya - kristine

  • Jeg er så spent, livet er så bra!

    Er så spent på hvordan livet mitt vil bli etter jeg flytter. Dette er et utrolig stort skritt for meg, og kunne ikke gledet meg mer! Kjenner sommerfuglene bobler opp av tanken på å gå på musikk 2året på Vågsbygd Vgs! Helt siden jeg har vert liten så jeg snakket om å gå på akkurat den skolen. Så det gleder jeg meg virkelig til! Skal bli så godt å virkelig få vist folk hva jeg kan få til! Jeg kan ikke tro hvor velsignet jeg er, har fått den beste leiligheten jeg kunne tenke meg, komt inn på den beste skolen + klart å mestre musikkteori til en viss grad at jeg kommer til å klare meg fint. (Tatt privat timer i sommer). Ting begynner å falle så fint på plass og personlig har jeg fått bedre selvtillit og føler meg rede til å vise meg litt frem! Etter leiren så føler jeg at jeg har fått den busten jeg trenger, så nå er det bare å se fremover. Fytti så spent jeg er!

    Denne sangen er så vakker ♥

    - hørt denne låten før?

    - hva syntes du om låten?

    see ya - kristine

  • For en gave!

    For en gave jeg har fått, livet i seg selv. Er jeg ikke heldig? Er vi ikke alle heldige! Idag har jeg ingen planer, skulle egentlig ha privat time i musikk teori, men det måtte flyttes over til imorgen pga læreren ikke kunne. Gårdskvelden var utorlig koselig! Jeg, Julie, Charlotte var på besøk hos Lillian. Kvelden gikk ut på å spise blomkål og dipp, masse kake og spille alias. For en herlig kveld med masse latter! 





    Se så stor lillepys har blitt nå! 

    - hva gjorde du igår?

    - hva skal du idag?

    see ya - kristine

  • Fantastisk uke med gud!

    For en fantastisk uke jeg har hatt! Solstrand er virkelig høydepunktet med denne sommeren, det er så deilig å få være med andre Kristne. Selv om jeg måtte kjøre litt frem å tilbake pga jobb så klarte jeg å nyte tiden min der like mye. Følte meg litt party pooper på kveldene. Leggetid for meg var klokken 2, mens resten av hytta var oppe til 4-6 hver dag. Dagene bestod av møter, aktiviteter, kos, mat og fint vær! Utrolig herlige folk man finner på solstrand, åh som jeg elsker den plassen! Andbefaler alle til å dra på Solstrand, kristen eller ikke kristen det er virkelig en opplevelse verdt tiden. Selve atmosfæren er utrolig behagelig, man føler seg så tatt vare på. Følte virkelig at Gud var tilstede hele veien, ja hjertet mitt banket bare av å tenke på hvor god Gud er, han er fantastisk!























    For noen flotte folk!

    see ya - kristine

  • Solstrand

    Idag reiser jeg på den etterlengtede Solstrand leiren! Så nå må jeg bare dra rompa mi i gir å pakke, hvorfor skal det være så vanskelig å bare gjøre det? Hmm.. Et spørsmål jeg ikke har svar på, ja gitt det hadde dere ikke trodd. Eheheh, jeg er i et veldig rart humør akkurat nå. Kanksje litt rastløs? Anyways, håper alle får en fantastisk dag, I know I will ♥.





    And yes, vet øynebrynene er veldig lyse! Har ikke mer øyebryns penn igjen, sukk.. 

    - hva skal du idag?

    see ya - kristine

     

  • En liten update + bilder

    Igår var jeg på Avskjedsfest til Kristin som snart reiser til USA i et år! Veldig koselig kveld med hyggelige folk, selv om kulden snek innpå på slutten. Har også utrolig mange myggstikk, men det var verdt det. Idag skal jeg faktisk på kino med familien, ikke ofte det skjer, utrolig nok. Ellers skal jeg reise på leir om ikke så alt for lenge, gleder meg utrolig. Skal bli deilig å se alle folkene igjen. Føler meg teit når jeg forteller folk at jeg faktisk skal på leir, men det har seg nemlig slik at leir ikke er TEIT. Det er lærerikt og utrolig koselig å møte forskjellige mennesker fra forskjellige plasser. Dere må ikke forestille dere noe telt eller noe slikt, dette blir hytter å små hybelrom. Så det er null stress, blir ikke nor myggbitt der nei. Andbefaler alle å dra til Solstrand på leir, det er verdt pengene. + Aldersgruppen er for litt eldre grupper, så blir ingen under aldersgruppe 16, vist jeg ikke tar helt feil.













    Noen få bilder jeg tok i farten.

    - vert på leir?

    - syntes du leir høres teit ut? 

    see ya - kristine

  • Summer and puppies, loveit















    Den siste her er min om et par uker♥

    - hva syntes du om bildene?

    see ya - kristine

     

  • Søtnosen

    Nå er det offisielt at jeg har kommet inn på Vågsbygd VGS 2året, så da bar turen ut på butikk og kjøpe seg nytt pinalhus. Til vanlig pleier jeg ikke lage noe styr ut av slike ting, pleier å kjøpe meg det mest nødvendige. Denne gangen fikk jeg lyst til å gjøre litt mer ut av det, så jeg pyntet pinalhuset med skrift og perler. Må si jeg ble ganske så fornøyd, her er resultatet: 





    Igår tok jeg noen bilder av snusken min ♥ ny kattunge i huuus jaaa ♥

    Bare en uke gammel sånn ca, navn vet vi ikke enda. Vist noen er interessert i en kattunge om en måned eller noe, så bare si ifra!









    Dårlig kvalitet på bildene, men søtnosen ville ikke sitte stille.

     - liker du kattunger?

    - hva syntes du om penalet?

    see ya - kristine

  • Gunnar





    De fleste vet ikke at jeg faktisk har en pappegøye i huset, men jo det har jeg. Kan vel ikke indirekte kalle den min, den er tross alt broren min sin. Med tiden har jeg lært å like denne lille grønne klatten, selv om samtalene våres er veldig enformige. Kan vel si at samtalen startet med et høylytt "HALLO" og slutter med et høylytt "HALLO". Denne lille grønne klumpen er en Amazon pappegøye,men er høyt elsket hos familien Johnsen. Jeg føler jeg bor i en dyrehage for øyeblikket, men alt kan jo læres å like. Er ikke Gunnar bare helt hærlig?

    - har du pappegøye?

    - kjenner du noen som har pappegøye?

    see ya - kristine

  • Gårsdagens innkjøp!

    Igår tok vi turen på et gigantisk kjøpe senter her i USA. Jeg endte opp med 5 forskjellige sko, woho! Jeg hadde ikke bry til å ta bilder av alt, men tok av litt. Her er noen av innkjøpene.



















    Det som er så fantastisk med å kjøpe Toms sko er at for hvert kjøp du gjør, så gir Toms et par sko til et fattig barn. Så slipper man å føle seg så dårlig når man kjøper et par sko ekstra. 

    - hva syntes du om innkjøpet?

    see ya - kristine




  • hits